Hodepine (tensjonshodepine) er en av de hyppigste årsakene til konsultasjoner både innen allmennmedisin og på nevrologiske klinikker (1). Hodepine forekommer hos ca 80 % av den voksne befolkningen i Norge. Rundt 5 % angir å ha hodepine en eller flere ganger i uken (2). Hodepine er mer utbredt hos kvinner (3). Symptomer begynner før fylte 10 år i 15 % av tilfellene, og prevalensen avtar med alderen (4). Årsaken til hodepine er sammensatt og patogenesen er fortsatt uklar. En familiehistorie med hodepine sees hos 40% med kronisk hodepine (5).
Tensjonshodepine er betegnelsen som brukes for både sjeldne og hyppige episodiske og kroniske hodepiner (6). Denne typen hodepine er primær, det vil si at hodepinen er selve lidelsen, snarere enn sekundær til en annen tilstand) (6). Tensjonshodepine er smertefullt og som vanligvis er av mild til moderat intensitet, er bilateral, oppleves som trykk eller en sammentrekning og forverres ikke med fysisk aktivitet (6). Det kan følge fotofobi eller fonofobi med tensjonshodepinen, men ingen kvalme slik som mange har med migrene. Mange kan ha hodepine daglig eller svært hyppig, og kan vare fra minutter til dager (6).
Formålet med konvensjonell behandling er å redusere hyppighet, alvorlighetsgrad og varighet av hodepinen. Paracetamol og ibuprofen er de mest vanlige smertestillende for å lindre hodepine (7).
Kan akupunktur ha effekt ved tensjonshodepine?
Solid evidens fra systematiske gjennomgangsartikler har vist at det er kliniske relevante fordeler ved å supplere standard behandling med akupunktur. I tillegg har de dokumentert en statistisk forskjell mellom ekte akupunktur og “narre akupunktur”.
Det var ingen statistisk forskjell mellom akupunktur og andre ikke-farmakologiske behandlinger som fysioterapi og avspenning (Linde 2009). I noen tidligere systematiske oversikter (som Davis 2008) ble det konkludert med at antall studier var utilstrekkelig og at for få pasienter deltok til å kunne gi en statistisk signifikans. Sun og Gan (2008) viste imidlertid at akupunktur var bedre enn narreakupunktur og medisiner for hodepineintensitet og frekvens. Deltakerne her hadde en blanding av tensjonshodepine og migrene.
Evidens fra randomiserte kontrollerte studier som ikke inngår i disse systematiske oversiktene antyder at fysioterapi og avspenning kan være mer effektivt enn akupunktur for spenningstype hodepine (Söderberg 2011), men denne studien var for liten til at behandlingsanbefalingene endres. En måned med akupressurbehandling bedre effekt på kronisk hodepine enn en måned med muskelavslappende behandling. Dette resultatet vedvarte også 6 måneder etter behandlingen var avsluttet (Hsieh 2010). Ved å supplere standard medisinsk behandling med akupunktur gav forbedring i helserelatert livskvalitet og en oppfatning hos pasientene selv av at de var mindre plaget av hodepine (Coeytaux 2005). Laserakupunktur kan også se ut til å være en effektiv behandling for kronisk spenningshodepine (Ebneshahidi 2005).
Generelt antas akupunktur å stimulere nervesystemet og føre til frigjøring av nevrokjemiske transportmolekyler. De resulterende biokjemiske endringer påvirker kroppens homeostatiske mekanismer og fremmer fysisk og følelsesmessig velvære. Stimulering av enkelte akupunkturpunkter har vist seg å påvirke områder av hjernen som er kjent for å redusere følsomhet for smerte og stress (Hui 2010).
Akupunktur kan bidra til å lindre tensjonshodepine ved å:
- øke utskillelsen av endorfiner (HAN 2004) og neuropeptid Y nivå (Lee 2009) som kan bidra til å motvirke negative affektive lidelser.
- stimulere nerver i muskler og annet vev som videre fører til frigivelse av endorfiner og andre nevrofaktorer, og endrer hvordan smerter i hjernen og ryggmargen prosesseres (Pomeranz, 1987; Zhao 2008; Cheng 2009).
- redusere betennelse ved å fremme utskillelsen av vaskulære og immunmodulerende faktorer (Zijlstra 2003; Kavoussi 2007).
- øke den lokale mikrosirkulasjonen (Komori 2009), som hjelper til med å redusere hevelse
Antall behandlinger
Hvor mange behandlinger en pasient trenger er avhengig av pasientens individuelle helsetilstand, type plage og varighet. Det er vanlig å komme til behandling to ganger i uken de første ukene, for deretter å øke tidsrommet mellom behandlingene når pasienten merker bedring av sine plager. Det forskes på å finne optimal behandlingsdose for ulike lidelser og plager – ikke for lite slik at man ikke oppnår ønsket effekt, men heller ikke mer enn det som er nødvendig for å oppnå best behandlingseffekt – såkalt «minimal dosage effect».
Hva skjer under en akupunkturbehandling?
Er det noen bivirkninger i forbindelse med akupunktur?
Har alle som setter nåler tilfredsstillende utdanning i akupunktur?
Det er ingen krav til utdanning i akupunktur fra myndighetenes side. Hvem som helst kan stikke nåler. Akupunkturforeningen mener at en 4-årig utdanning, tilsvarende 240 studiepoeng, er det som bør kreves for å kunne gi en trygg og kvalifisert behandling med akupunktur. Mange som bruker nåler som sitt verktøy har kun et helgekurs. Dette er ikke bare et problem for pasientsikkerheten og hvorvidt pasienten får tilstrekkelig og riktig behandling, men også i forhold til utviklingen av faget og profesjonen.
Medisinbruk og akupunktur
Akupunkturforeningen understreker at pasienter alltid skal fortsette å ta de medisiner legen har foreskrevet. Akupunkturbehandlingen kan redusere behovet for ulike medikamenter, men nedtrapping eller seponering skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.
Referanser:
(1) Steiner TJ et al, 2007. Guidelines for all healthcare professionals in the diagnosis and management of migraine, tension-type, cluster and medication-overuse headache [online]. Hull: British Association for the Study of Headache. Available: http://216.25.88.43/upload/NS_BASH/BASH_guidelines_2007.pdf
(2) http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/symptomer/hodepine-veiviser-2432.html
(3) Friedman AP et al. Migraine and tension headaches: a clinical study of two thousand cases. Neurology 1954; 4: 773-88.
(4) Lance JW et al. Investigations into the mechanism and treatment of chronic headache. Med J Aust 1965; 2: 909-14.
(5) Russell MB et al. Familial occurrence of chronic tension-type headache. Cephalalgia 1999; 19: 207-10.
(6) Headache Classification Subcommittee of the International Headache Society. The International Classification of Headache Disorders: 2nd edition.Cephalalgia 2004; 24: 9-160.
(7) Watson DP. Easing the pain: challenges and opportunities in headache management. Br J Gen Pract 2008; 58: 77-8.